Allstad sikrer over 200 år med eiendomshistorie
- ingridlien
- for 13 minutter siden
- 3 min lesing
Allstad AS sitter på unike arkiver helt fra etableringen av Opplysningsvesenets fond (OVF) i 1821, et fond med røtter tilbake til middelalderen. OVF hadde ansvar for å forvalte eiendommer knyttet til prestegårdene, det såkalte benefiserte godset, og inntektene disse ga - et ansvar som var forankret i Grunnloven. Formålet var å sikre at verdiene ble brukt til "geistlighetens beste og til opplysningens fremme". Frem til midten av forrige århundre var fondet blant annet med på å finansiere prestelønninger og Universitetet i Oslo.
Gjennom mer enn 200 år har denne virksomheten satt spor i både landskap og historie. I arkivene finner vi dokumentasjon om fondets eiendommer, herunder prestegårder, bispegårder, skog og utmark, tomtefeste, forpakning og utleie, salg og utvikling av arealer, bygningsvedlikehold, hageanlegg, fredning, grus og mineraler samt andre naturressurser, for å nevne noe. Som en av Norges største grunneiere, har fondets eiendomsforvaltning hatt stor betydning for lokalsamfunn over hele landet.
Det å bistå Allstad med dette arbeidet har vært spesielt givende. Her hjelper Asta med å ta vare på dokumentasjon for ettertiden fra det som våre grunnlovsfedre fikk etablert som datidens "oljefond", og som bidro til å bygge Norge som kunnskapsnasjon.
Knut Riksen jr.
Daglig leder i Stiftelsen Asta (tidligere økonomidirektør og fungerende direktør i Opplysningsvesenets fond)
Et omfattende arbeid frem mot avlevering
Som en konsekvens av Stortingsvedtaket om å skille kirke og stat ble OVF i 2024 delt mellom Den norske kirke og staten. I forbindelse med omdanningen til statlig aksjeselskap (Allstad AS) og planlagt flytting i 2026, skal de historiske arkivene avleveres til Nasjonalarkivet. Dette innebærer et omfattende arbeid med å klargjøre og digitalisere om lag 400 hyllemeter med papirbasert materiale.
Stiftelsen Asta bistår i hele prosessen, fra pakking og transport av arkivene - til ordning, registrering, mediekonvertering og avlevering. Vi tilrettelegger også for gjenfinning av saker i papirarkivene og skanning "on demand" gjennom hele prosjektperioden.
Statskog-arkivet
En stor del av materialet inngår i det såkalte Statskog-arkivet, som utgjør rundt 160 hyllemeter. Statskog-arkivet er en samlebetegnelse på arkiver fra Statskogs arbeid som tjenesteforvalter for OVF, både sentralt ved Statskog Kontraktservice i Elverum og lokalt ved 13 distriktskontorer.
De eldste dokumentene i disse arkivene er datert til 1769. Arkivene inneholder blant annet administrasjon og forvaltning av fondets kontraktsmasse, som regulering av festeavgifter, overføring av festerett og innløsing av festetomter. I tillegg omfatter det saker som gjelder ivaretakelse av fondets grunneierinteresser, jordskifte, plansaker, fredning, juridiske spørsmål og mer.
Arkivene ble overført til OVF da Statskog-avtalen ble avviklet i 2011. De er ordnet og ivaretatt ut fra sin opprinnelige proveniens, men arkivregistreringene i Asta 7 er forsøkt optimalisert med meningsbærende metadata, slik at gjenfinningsmulighetene er sterkt forbedret.
Kuriøse kart fra 1800-tallet og skogvokterens dagbok
Under arbeidet med ordning og digitalisering dukker det opp materiale som gir et spesielt innblikk i historien. Vi har funnet særlig interessante og kuriøse kart, forteller en medarbeider i prosjektet.
Blant annet har det blitt identifisert en samling skogkart fra Akershus, Østfold og Hedmark, datert til slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Dette er såkalte bonitetskart, som viser skogens vekstforhold og produksjonsevne. Kartene gir oss kunnskap om hvordan skogressurser ble vurdert og brukt for over 100 år siden.
Det som gjør kartene særlig bemerkelsesverdige, er både materialbruk og utførelse. Kartene er håndtegnede, og selve flaten ser ut til å være tegnet på papir eller papp som deretter er limt på lerret. Dette gir kartene en taktil kvalitet og en imponerende grad av håndverksmessig detaljrikdom.
Materialets størrelse og stivhet har også bydd på praktiske utfordringer. For å få digitalisert kartene har det vært nødvendig å benytte ekstra store skannere hos Nasjonalarkivet, siden de ikke kan håndteres med standard skanneutstyr.
Arkivene omfatter i tillegg takstprotokoller, som viser det praktiske "regnskapet" over skogen, og som gir en interessant sammenheng mellom kartmaterialet og den faktiske ressursforvaltningen. I tillegg er det digitalisert en skogvokterdagbok fra 1947, som gir innblikk i det mer hverdagslige arbeidet ute i skogen.
Ved å digitalisere dette materialet kan det både bevares for fremtiden og gjøres tilgjengelig for videre bruk og formidling, sier medarbeideren i Asta.
Kilder
Kommentarer