Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer her | Ikke vis denne meldingen igjen

Mønstrer av etter 20 år i styret

Terje Haram gir seg etter 20 år i styret til Stiftelsen Asta. Foto: Privat.

Hvem kan kalles veteran i Stiftelsen Asta? Styreleder Terje Haram vil komme høyt på en eventuell liste.

Haram kan notere seg for hele 20 år i styret til Stiftelsen Asta. Skjønt ett av disse fungerte han som varamedlem.

-I 2001 var jeg varamedlem i ett år, men ble fast medlem av styret året etter. Til sammenligning satt Ivar Fonnes (senere riksarkivar, red. anm.) i 11 år, Ole Gausdal i åtte år og Wenche Risdal Lund (IKA Kongsberg) har sittet i 10 år som styremedlem. Så 20 år kan man vel kanskje si begynner å bli en voksen alder. Vi må vel i hvert fall kunne si at puberteten er over, smiler Terje Haram.

Ved siden av å ha fungert som styreleder, jobber Haram til daglig som avdelingsleder i Bergen byarkiv. Den arkivfaglige karrieren startet han i Statsarkivet i Bergen. Der jobbet han i halvannet år.

Statsarkivet i Bergen
Haram er levende opptatt av historie, og studerte da også historie hovedfag i sine yngre dager (moderne europeisk politikk). I studietiden ble han tipset om å kontakte statsarkivet i Bergen. Etter å ha blitt invitert til en samtale hos med statsarkivaren, fikk har etter en times tid overraskende spørsmålet om hvor raskt han kunne begynne å jobbe der.

-Det var aldri noe krav om at jeg skulle gjøre meg ferdig med hovedfaget, smiler Haram. Han har likevel alltid følt seg som en historiker, og et diplom på ferdighetene har han verken savnet eller hatt bruk for.

Fra fylkesarkivet til byarkivet
Deretter fulgte nesten to år med arbeid for Fylkesarkivet i Hordaland. Så ble han en dag oppringt av Arne Skivenes som var byarkivar i Bergen. Han inviterte Haram til å begynne å jobbe i Bergen byarkiv.

-Dette var i 1994, og jeg har vært her siden. Jeg har aldri søkt en eneste jobb, smiler Haram. I 2002 ble det en omorganisering i Bergen byarkiv, og Haram gikk da inn i ledelsen. Siden den gang har han hatt ansvaret for privatarkivarbeid der, samt for eksternt finansiert prosjektarbeid.

Sjøbein
Terje Haram har hatt mange bein å stå på. Et par av disse har vært sjøbein. I yngre år jobbet han i nesten to år som profesjonell fisker.

Røffe farvann
-Jeg har vært på ganske mange hav. Men nå er det så lenge siden at jeg ikke hadde greid å bidra med så mye, smiler han. Det er jo fristende å spørre om erfaringene fra røffe farvann også har vært noe han har kunnet dra veksler på i styreleder-sammenheng?

-Nei, svarer han ganske kontant. Men legger til: Man lærer seg jo å takle tøffe utfordringer. Å være fisker er et tøft yrke. Arbeidsmiljøloven kan du bare glemme. Jeg husker et par tilfeller hvor vi måtte jobbe 16 timers arbeidstid døgnet rundt i flere uker i strekk. Det var hardt, minnes han.

Stiftelsens barndom
Terje Haram har vært med i Stiftelsen nesten helt fra unnfangelsen av. Men ikke helt. Stiftelsen ble skapt for å drive programvareutvikling for sektoren. Tidligere byarkivar i Bergen, Arne Skivenes, har uttalt at det hele startet som en ren dugnadsinnsats. Gunnar Urtegård, Ivar Fonnes og Arne Skivenes var sentrale skikkelser i starten, sammen med Dag Mangset (senere statsarkivar), Anne Hals og Trond Sirevåg.

Asta: Fra amatør til profesjonell
-Det hele var preget av sjølmetting. De kunne litt programmering, og mekket til litt i begynnelsen. De kom i kontakt med bibliotekvesenet som hadde database. Deretter opprettet de en stiftelse som skulle drive med prosjektarbeid mot betaling, etter modell fra biblioteksektoren. Overskuddet skulle de bruke på å utvikle programvare for ordning av arkiver. Stiftelsen har gått fra å være litt amatørmessig til å bli stadig mer profesjonalisert. Det må være lov å oppsummere det slik, sier Haram.

Profesjonalisering nødvendig
Før Haram kom inn i styret i 2002, var styret veldig aktivt i programvareutviklingen. Programvareutvikling var fast punkt på agendaen, og stiftelsen slet med økonomien. Å utvikle programmer er i høyeste grad kapitalkrevende. En profesjonalisering av Asta ble etter hvert en nødvendig utvikling.

Forståelse for andres syn
-Det er ikke sikkert at alt vi i styret har gjort har vært helt riktig i så måte. Jeg kan skjønne om noen har et annet syn på denne utviklingen. Som del av profesjonaliseringen hadde vi i mange år en liten gruppe som skulle styre programvareutviklingen. Jeg synes dette fungerte bra i starten. Men ikke etter hvert, og da måtte styret ta grep og gjøre endringer i Asta som organisasjon, minnes han.

Programvareutvikling og økonomi
Etter at Ivar Fonnes gikk ut av styret og ble riksarkivar, dreide fokuset seg mer over på å bedre nettopp økonomien.

-Vi var et programvarehus som hadde oppdrag i å lage programvare, minnes Haram. Personlig var jeg veldig av den mening at vi måtte skaffe mer penger til programvareutvikling. Som vi var inne på tidligere, hadde bibliotekene lykkes i å få staten til å bidra i utviklingen av programvare. Dette hadde ikke vi fått til, og dermed var det avgjørende å få inn penger, forteller den tidligere styrelederen.

Enorm utvikling
Jeg tror det var 12 ansatte da jeg startet i stiftelsen for tjue år siden. I dag nærmer vi oss 40, og omsetningen har skutt i været. Idealismetanken sto sterkt den gang. For oss var det viktig å forsøke å holde lønningsutgiftene nede for å få råd til utvikling av programvaren. Dette har også vært en side av en nødvendig profesjonalisering. Retrospektivt er det lett å si at man ikke kan basere seg på at dette skal være et kall for folk, sier han ettertenksomt.

 

Styreperioden 2019/2020 ble Terje Harams siste. Fra venstre: Lewi Nordby og Atle Sjekkeland, begge Arkivverket. Wenche Risdal Lund og Terje Haram fra Arkivforbundet. Ansattrepresentant (vara) Svein-Arnolf Bjørndal og daglig leder Morten A. Evensen fra Stiftelsen Asta. Bildet er tatt i 2019.

Mest utfordrende
Den største utfordringen synes Haram har vært å greie å skaffe nok penger inn til stiftelsen. I tillegg har det å levere et produkt miljøet er fornøyd med også bydd på utfordringer.

-Problemet sett fra styrets side er at det ikke er lett å få et samlet svar på hva miljøet vil! Mange er detaljorienterte. Andre igjen er opptatt av de store linjene, med mange ulike meninger knyttet til disse, forklarer Haram.

Forholdet mellom Asta og Arkivverket
En problemstilling av nyere dato er forholdet mellom Asta og Arkivverket.

-Frem til det siste skiftet av riksarkivar var det tett kontakt mellom sentrale folk i programarbeidet på Riksarkivet og i Stiftelsen Asta. Så mente noen at dette ikke var tillatt ut fra konkurransehensyn. Fra andre forhold kjenner jeg til at staten ofte er ute og gir innspill. Jeg mener den tolkningen som ble gjort av Arkivverket om å begrense kontakten er unødvendig streng. Men det er et valg de har foretatt, og som vi er nødt til å forholde oss til, sier Terje Haram.

Etterlyser mer samarbeid
Arkivverket har mottatt masse penger til digitalisering og transformering av den digitale verden. Da mener Haram det hadde det vært en fordel for alle om Asta også kunne ha fått sett mer inn i krystallkulen til Arkivverket.

Tap for arkiv-Norge
-Jeg tenker da på at Asta-programmet kunne ha snakket direkte med Digitalarkivet, automatiserte prosesser og så videre. Den manuelle innloggingen i et system som vi gjør nå, er et eksempel på en type prosess som vi må kunne greie å løse bedre. Da må også programvarene kunne snakke bedre sammen, sukker han, og legger til at dette er et tap for hele arkiv-Norge.

Smult farvann
-Jeg har truffet mange hyggelige folk gjennom styrearbeidet. En rekke mennesker er knakende dyktige, og mange er jeg i tillegg også blitt veldig glad i. Styrearbeidet har vært svært lite konfliktfylt selv om vi har vært uenige i enkeltsaker, avslutter tidligere styreleder Terje Haram. På neste styremøte blir det vedtatt hvem som overtar rorkulten etter veteranen fra Bergen.

08. februar 2021

Kontakt oss