Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer her | Ikke vis denne meldingen igjen

Asta-ansatt med artikkel i Arkivråd 3/18

Susann Svendsen (29) er arkivkonsulent i Stiftelsen Asta

Synes du temaet «Kontekstbevaring i en semantisk web» høres interessant ut? Da bør du lese videre…

Tittelen i ingressen er overskriften på en artikkel som Susann Svendsen (29) denne uken fikk publisert i Arkivråd 3/18, organet til Norsk Arkivråd. Svendsen ble ansatt i Stiftelsen Asta tidligere i år, og artikkelen er basert på hennes bacheloroppgave fra 2018: «Kontekstbevaring i semantisk web – En empirisk undersøkelse av arkivbeskrivelser på nett». Jenta fra Honningsvåg blir fra neste år også å finne som fast redaksjonsmedlem i Arkivråd. Vi slo av en liten arkivfaglig prat.

 

Aller først Susann, hva i all verden er semantisk web?

-Et semantisk web, eller en semantisk vev, for å bruke det norske frasen, er veldig forenklet et datasystem som finner dataelementer, eller informasjonselementer om du vil, på nett, analyserer disse og setter disse sammen til et spesifikt resultat basert på brukerens søkekriterier som da kan vises på en forståelig måte i søkeresultatene han får opp. Tim Berners-Lee, som presenterte konseptet semantisk web, mente at et slikt web-system ville føre til at maskinene også kan forstå semantikken, altså meningen, som ligger bak alle disse ulike dataelementene. Det sier Svendsen på utpust, før hun fortsetter:

-Hensikten med den semantiske veven er, for å sitere min egen bacheloroppgave, å muliggjøre større samhandling av data som maskiner kan lese og dele på tvers av systemer, ikke bare dele dokumenter som skal leses av mennesker. Det går altså på samhandlingen mellom ulike systemer og mulighetene som ligger i det å kunne samle informasjon på tvers av kilder. For at dette skal kunne realiseres er det selvfølgelig mange faktorer som må oppfylles først, blant annet strukturerte data og definerte regler som maskinene kan bruke for å sette sammen all informasjonen den finner til en forståelig enhet. Mye av dette har vi oppnådd allerede gjennom bruk av XML, RDF og ontologier, så vi har kommet et godt stykke på vei, men mulighetene er fortsatt store på dette området, mener Svendsen.

 

Kan du kort og lettfattet forklare hva artikkelen din handler om?

-Svært kort forklart handler artikkelen min om arkivbeskrivelser på nett, altså de beskrivelsene som sier noe om dokumentene og arkivene de kommer fra, og om disse faktisk viser brukeren hvilke forhold rundt arkivene som ligger til grunn for at noe har blitt på en spesifikk måte, for eksempel hvilke holdninger og verdier innenfor en bestemt tidsperiode som kan ha påvirket hvordan en virksomhet ble styrt, så vel som den typiske informasjonen om hvem som har laget arkivet, hvor, hva det er og når. Det er selvfølgelig konteksten jeg snakker om da. Hun utdyper:

-Fordi digitalisering og tilgjengeliggjøring av arkiv blir satt så mye fokus på nå for tiden, og fordi enkeltdokumenter nå kan bli direkte søkbare på nett, og noen er det allerede, følte jeg det var viktig å sette lys på at brukeren må kunne forstå at enkeltdokumentet han ser på i nettleseren sin hører til noe mer og må kanskje ses i lys av andre dokumenter for å kunne tolke informasjonen i dette ene dokumentet på riktig grunnlag, og konteksten er noe av det som legger dette grunnlaget.

Forsiden til siste utgave av Arkivråd.

 

Hva er bakgrunnen for at du valgte en karriere innenfor arkivsektoren?

-Valget av karriere var faktisk ganske lett etter at jeg startet på arkivstudiet, som klarte å fange min interesse ganske fort – både når det gjaldt driftsarkiver og arkivdepoter. Veien dit var nok noe mer kronglete, og det var egentlig flaks at jeg fant arkivstudiet, for jeg tenkte egentlig å søke på en studieretning som hadde med bibliotek å gjøre. Kort sagt er jeg glad for at jeg endte opp her, og ikke på et bibliotek. Siden jeg fort innså at det var depotfunksjonen innfor arkiv som interesserte meg mest, fordi jeg liker struktur og orden og kanskje er noe gammaldags i det at jeg liker å ha papirer foran meg når jeg skal lese noe, så må jeg kunne påstå at jeg har landet drømmejobben når jeg fikk meg jobb i Stiftelsen, hvor jeg foreløpig jobber med ordning av papirarkiver.

 

Har arbeidet bak artikkelen vært en nyttig bakgrunn for jobben du gjør i Stiftelsen?

-Det meste av artikkelen er jo basert på min egen bacheloroppgave, så mye av jobben der var allerede gjort. Men etter at jeg startet å jobbe i Stiftelsen og fikk jobbe med programvaren Asta, innså jeg fort at dette var noe som kunne inkluderes i artikkelen. Dette fordi programvaren inkluderer elementer som er viktig for forståelsen av arkivene, hvor informasjonen lett kan plukkes opp i en semantisk web på tvers av kilder for å skape en større helhetlig forståelse av det man ser i et dokument på nett - dersom forholdene ligger til rette for det gjennom den tilgjengelige teknologien selvfølgelig.

 

Du liker å formulere deg skriftlig. Har du allerede planene klare for nye fagartikler?

-Per dags dato har jeg ingen planer klare for nye artikler, men jeg ser ikke bort ifra at det i fremtiden plutselig kan dukke opp noe som jeg føler må trekkes frem i lyset. Som nyutdannet arkivar - jeg ble jo uteksaminert i sommer - er det ganske stort for meg å få publisert en artikkel i et tidsskrift som mange i arkivsektoren, og kanskje noen andre, følger jevnlig. Det var jo Norsk Arkivråd som tok kontakt med meg for å høre om jeg kunne skrive en artikkel om emnet, etter et tips fra bachelorveilederen min. Nå har de også forespurt meg om å sitte som medlem i redaksjonen for tidsskriftet, noe jeg selvfølgelig takket ja til fordi det gir meg en mulighet til å følge med på hva som skjer innenfor arkivmiljøet. Samtidig håper jeg å kunne utvikle min egen faglige kunnskap og forståelse. Forhåpentligvis kan jeg også bidra i større grad til å utvikle arkivsektoren i en positiv retning, avslutter Susann Svendsen.

 

Klikk her for å lese hele artikkelen i Arkivråd 3/18.

 

13. desember 2018

Kontakt oss